Fredag 23. oktober 2020 er en god dag å være Springsteen fan på! Letter To You er albumet som vil ha meg til å skrive at dette er nok en «late career success» for Springsteen. Det har vært en sann glede å bli kjent med låtene, og det har vokst seg til – sånn at dersom jeg skal sette terningkast på det – så gir jeg det en femmer!

Innspillingen av Letter To You foregikk live, og det hele ble gjort over kun fire-fem dager i hjemmestudioet til Bruce i november 2019. Det har vært svært få overdubs i ettertid i følge Bruce.

Første gjennomlyttingen er alltid en litt sånn klam greie, man håper selvsagt at albumet er bra, og at det ikke er for mange uinteressante låter der. Min første gjennomlytting ligger litt tilbake i tid. Etter å ha hørt igjennom følte jeg at det var tre-fire låter som jeg tenkte blir «skippe-låter», og som jeg ikke kom til å høre noe særlig på for min del.

Tittelsporet og Ghosts var allerede sluppet – to herlige låter. Mange av fansen holdt én tommel opp for tittelsporet, men to for Ghosts – en stadionrocker! Jeg holder nå to tomler opp for begge, tittelsporet går hardt og jevnt om dagen og låter helt knall på albumet!

Take me on your burnin’ train
Mens jeg er inne på knallåter så tar jeg albumets låt nummer tre, før jeg går litt tilbake til starten på det hele. Låt nummer tre, Burnin’ Train’ – for å sette det litt på spissen; nei og nei tenkte jeg da jeg hørte den for først gang. Hadde vi her en låt som kunne være en simpel left-overs fra Human Touch, en outtake plassert inn på en av «Tracks» diskene eller noe? Feil tok jeg, så jæskla feil, det innså jeg etter at jeg hørte den igjen, og igjen. Den er dritbra! 🙂 // Take me on your burnin’ train!

Albumet starter med rolige og nydelige One Minute You’re Here. Denne låten har vokst etter noen lyttinger! Neste spor ut er så tittelsporet Letter To Your, før nevnte Burnin’ Train. Det er på spor fire vi får den første av tre gamle ikke utgitte låter, skrevet rundt 1972, Janey Needs A Shooter. Janey var en tidlig «demolåt» som Bruce må ha vurdert for debutalbumet Greetings From Asbury Park, NJ, og her får vi den i en nesten 7 minutters midtempo/-rocka versjon! En veldig bra låt.

Bakside CD
Bakside CD

Last Man Standing
Låt nummer fem, Last man Standing, en låt som har sitt utspring fra at Bruce nå er eneste gjenlevende fra sitt aller første band, Castilles. Jeg er ingen stor fan av denne låten, men den er da ganske ålreit. Først var den i skip-to-next kategorien, men den er en keeper nå! Absolutt, punktum.

The Power of Prayer
Denne låten fikk jeg ikke et godt førsteinntrykk av, albumets svakeste låt. Sånn står den seg også nå. Får noen dragninger tilbake til noen av de låtene på Working On A Dream albumet (2009) som jeg ikke var helt happy for. Avslutningsvis fin sax fra Jake Clemons. Her er min skipper-låt.

House of A Thousand Guitars
Kanskje den fineste av de fine her? Klassisk pianolyd fra Roy Bittan åpner det hele. Her er det kjærlighet til musikk, venner og fans, garantert en låt som vil bringe frem mye følelser den dagen vi kan se og høre den på en konsert. Love it!

«So wake and shake off your troubles my friend
We’ll go where the music never ends
From the stadiums to the small town bars
We’ll light up the house of a thousand guitars»


Rainmaker
Nah, blir ikke helt komfortabel med denne. Fin åpning, litt steel gitar, og man venter på det skal dras i gang. Jeg synes den blir litt masete på refrenget. En mulig skipper, men nah, holder nok også den inne serr’u.

Oppgjør med Dagbladets anmelder
Kanskje jeg bare skal ta det nå, et lite oppgjør med Dagbladets musikkjournalist som ga albumet en treer. Skal ikke bli for personlig, og den som vil lese anmeldelsen derfra kan lete den opp selv. Musikkjournalisten har et såpass forhold til Springsteen, og ga blant annet konserten i Granåsen i Trondheim i 2016 full score med terningkast seks.
Kanskje feil å sammenligne en konsert med det nye albumet, men jeg er noe forundret.

Jeg tar det konkrete: «Ikke bra nok, Bruce» er overskriften, men den har kanskje desken satt? Innledningsvis står det videre, «Bruce Springsteen er seg sjøl lik på «Letter To You». Det er ikke nok». Hva faen mener anmelderen med at det ikke er nok? Hva forventer han? Jeg mener at her får man både som forventet, men også noe uventet i positiv forstand, som de gamle låtene for eksempel.

Vi synes å være enige om låta jeg akkurat skrev om at jeg ikke er helt komfortabel med, men vi har samme glede av åpningssporet. Samme for kanskje den fineste, House of A Thousand Guitars og det er godt han også fikk kicket på Burnin’ Train. If I Was The Priest likte han også. En treer?

«I sum blir dette for formelbasert, for forutsigbart – for mye «typisk Bruce».
Ja vel, tenker han får ta seg bedre tid til å lytte neste gang, tipper også han vil få et bedre inntrykk når han hører mer på albumet. Skulle vært lov å endre terningkastet, eller hva?

If I Was The Priest
Sjeft! En annen fra ’72, ikke utgitt tidligere. Låter litt veldig «Dylansk».
Jeg ble jo litt overrasket da nyheten om albumet kom, om at disse gamle låtene var med. For de som evt har hørt noen av låtene i litt sånne uoffisielle utgivelser fra før, så lå spenningen i hvilken drakt de nå skulle få. Det ble «rockedrakten», og det låter bra, Bruce!

«Now if Jesus was a sheriff and I was the priest
If my lady was an heiress and my Mama was a thief
If papa rode shotgun for the Fargo line
There’s still too many bas boys tryin’ to
work the same line».


Ghosts
Jadda! «I hear the sound of your guitar…»

CD utbrettet

Song for Orphans
Den tredje av de «gamle», og denne liker jeg veldig godt! Jeg får en dragning musikalsk mot live versjonen av Lost In The Flood i de senere år.

I’ll See You In My Dreams
Albumets avrundes med en skikkelig fin låt. Jeg kan også se for meg denne mot slutten av en konsert, en slags «oppdatert» Bobby Jean-variant, sånn innholdsmessig.

Jeg ender opp med å være superfornøyd med dette albumet! Jeg kjenner på en skikkelig entusiasme og glede over dette totalt sett. Letter To You skal gi mye glede fremover!

– Roar Bakken