Wrecking Ball er et album som gjør meg stolt – stolt over å være fan av denne mannens musikk, stolt av Bruce, nok en gang! Rett og slett imponerende saker!
Springsteen sier selv at Wrecking Ball kanskje er hans mest direkte album noensinne. Tidlige beskrivelser sier oss at det er en sinna Springsteen vi på dette albumet – vel, da er det tekstmessig, og det er i dèt han legger betydningen direkte.
Musikalsk er den nemlig langt mer oppløftende og ganske så lystig til lags!
Den er en blanding av noe av det beste fra hans to verdener; klassisk Springsteen og «folk-rock Seeger Seesions feelingen» blandet med noen nye og uventede musikalske elementer. Her får du to-tre låter som like gjerne kunne vært på Seeger Sessions albumet i 2006.
Det foreligger allerede nå en drøy uke før albumets nedkomst flere norske og internasjonale svært detaljerte beskrivelser av albumets låt-for-låt ute på nettet. Dagbladet og VG har to svært gode anmeldelser av Wrecking Ball, hvor begge setter terningkast fem.
Jeg skal ikke drive journalistisk analyse av tekstene, det føler jeg andre behersker bedre, og da kan jeg like gjerne vise til de to ovennevnte avisenes beskrivelser. For meg, mannen i gata, blodfan, er det klart tekstene er viktig, men jeg trenger ofte litt tid før jeg kjenner på hvilke som virkelig er gode, og hvilke jeg kan ha et nærmere forhold til. Musikken og melodien derimot cathcer man jo derimot fort.
Jeg vil likevel si noe låt-for-låt:
1. We Take Care of Our Own
Jeg gjorde en omtale av låta da den kom 19. januar. På meg vokser låta fortsatt, jeg blir ikke lei den! Tøff låt! Dette er det nærmeste man kommer en klassisk straight-rett-frem Springsteen rocker. Den har sin helt naturlige plass som første låt ut, den stiller spørsmålene som resten av låtene forsøker å gi svar på.
2. Easy Money
Høres umiddelbart ut som en lettvekter, men den er en drivende stemningsfull slugger av en låt. Fele, irskinspirert, folk, kor og «kauking» (TB) og gospel. Første «Seeger» låt ut for å putte den i den kategorien.
3. Shackled and Drawn
Kanskje enda mer «Seeger» feeling her! Ja, jeg var fan av den plata og ikke minst turnèn. Låta er mer gjennomført enn Easy Money, herlig driv, lett å like! Kanskje får vi noen av disse låtene på rekke og rad, som et mini Seeger-sett på turnèn, hvem vet!
4. Jack of All Trades
Første rolige låt på albumet. En flott ballade, vals-tempo, pianobasert og horn/orkester. Lang Tom Morello gitarsolo mot slutten (uten at jeg , èn solo litt i Pink Floyd/David Gilmour kategorien.
5. Death to My Hometown
Det må da være sekkepipe jeg hører! Røff vokal av Bruce. Handler om hvordan hjembyen sliter økonomisk, her er det ikke lenger liv, kapitalismen og næringsgrunnlaget er dødt.. Føles som å være på konsert når man hører låten. En av mine favoritter!
6. This Depression
Tung og dyster ballade hvor hovedpersonen er langt nede, klamrer seg til kjærligheten. Skal det være noen låter jeg ikke er så altfor fan av på albumet, så er det denne.
7. Wrecking Ball
Ble en favoritt da jeg hørte den live på Giants Stadium i oktober 2009. «Hold tight to your anger and don’t fall to your fear» – klassisk sterk Springsteen! Skal jeg sette fingeren på noe så er det nettopp stemmeleie Bruce velger iallefall på første halvdel av denne tittellåta. Jeg savner «live-stemmen» jeg hadde forventet her også på studioversjonen. Den ene av albumets to låter som er så og si fullspekket av E Streetere. Jeg har ikek nevnt den tidligere, men dette albumet er et solo Bruce prosjekt, hvor han har hentet inn langt flere musikalske gjester enn jeg hadde forestilt meg. E Street’erne er først og fremst med på denne låta og Land of Hope And Dreams.
8. You’ve Got It
Langsom, seig, bluesy, blåsere, sugende gitarsolo er adjektivene som beskriver denne. En ok låt, ikke noe mer.
9. Rocky Ground
Det er her ordene modig og svært overraskende kommer inn. Albumets mest spesielle låt. Gospel, samples, rap, en herlig innledning av Michelle Moore, kvinnelig vokalist som også sang med Bruce på Let’s Be Friends fra The Rising albumet. Spørs om dette blir en live-låt, men helt klart et «artig» innslag på albumet!!
10. Land of Hope And Dreams
Hvorfor skulle denne være med på albumet var det første jeg tenkte da låtlisten kom for en god stund tilbake siden. Jeg stiller ikke spørsmålet nå, etter å ha hørt hvilken behandling den har fått i studio. Fantastisk! Denne gjør meg stolt! For meg var låta en live-favoritt da den kom i 1999, og seinere ihjelspilt. Denne kan jeg høre på utallige ganger nå. Spørs hva som skjer på turnèn da, får vi den gamle gode, eller er Springsteen kanskje selv litt «ferdig» med låta. Her er hele E Street med, og vi får også saksofonsolo fra avdøde Clarence. Skulle vært interessant å vite når den ble spilt inn..
11. We Are Alive
Halvrolig låt, litt Johnny Cash feeling, mulig han har hentet noe direkte fra en av Cash sine låter musikalsk. Selvom det ikke er det låta handler om spør jeg, kan tekstlinjen «Let your mind rest easy, sleep well my friend, It’s only our bodies that betray us in the end», være en liten skjult hyllest til Clarence Clemons?
Ser frem til de to bonussporene som kommer på special edition albumet, Swallowed Up og Amercian Land!
Hvor lander man så om man måtte ha trillet terning?
Jo, en solid femmer. Man kommer vel egentlig ikke nærmere en sekser heller.
I salg fredag 2. mars
– Roar
2012: Berlin, Oslo, Bergen (2), Gøteborg (2)
Foto av «Backstreets». Jake gjesteopptrèr på scenen i Dublin 9. juli 2009 med Clarence og Bruce.